– Mattilsynet misforstår eller ignorerer fakta

– Det norske Mattilsynet misforstår eller ignorerer fakta om hvordan elefanter holdes og trenes i sirkus. Det mener at elefantene fanges og temmes på en måte som ikke kan forsvares, men utelater elefanttreningen i sitt nye regelverk for sirkus. Det henger ikke sammen. Treningen bygger på de samme metoder som temmingen. Elefanten straffes fysisk hvis den ikke helt underkaster seg treneren, sier Olaf Töffels i European Elephant Group (EEG) til «Babas verden».

En villfanget elefant når den brytes ned fysisk og psykisk for å temmes.

En villfanget elefant når den brytes ned fysisk og psykisk for å temmes.

Alle elefanter i sirkus holdes og trenes i et system som kalles «free contact». Det bygger på tradisjonelle metoder fra elefanthold i India og innebærer at treneren og elefanten er sammen uten noen fysisk barriere mellom dem. Treneren må hele tiden hevde total dominans over elefanten og kan aldri tillate den å ta egne beslutninger. Den er intelligent og i stand til å vurdere situasjoner. Hvis en elefant ser en mulighet til å gjøre motstand, kan den lynraskt angripe. Det har skjedd mange ganger, og treneren er blitt hardt skadet eller drept. Derfor må han straffe elefanten ved minste tegn til at den opponerer, forklarer Olaf Töffels.

Grunnlaget for dominans legges når elefanten er fanget og temmes (bilde over). Den bindes til et tre eller lignende og beina strekkes diagonalt med tau så stramt at trykket på leddene blir ekstraordinært og smertefullt. Samtidig nektes den mat og drikke i 2-3 dager og søvn i minst 24 timer. Bål brennes for å holde den våken. Prosessen,i faglitteraturen kalles «breakdown», tar 10-20 dager.Til slutt er elefanten brutt helt ned fysisk og psykisk og overgir seg. Så begynner den grunnleggende innlæringen av kommandoer. Elefanten belønnes da med mat og drikke og får ros når den viser at den lar seg dominere. Hvis den ikke samarbeider, kan den bli slått gjentatte ganger med redskapen elefantkrok (ankus), en stokk med en krok og en spiss i enden som brukes mot over 100 steder på kroppen der elefanten har tynn hud og er svært sårbar.

elefantkrok ståendeI den videre treningen av elefanter til å opptre i sirkus kombineres og balanseres straff og belønning. Det kalles i fagterminologien henholdsvis negativ og positiv forsterking. Etter den grunnleggende innlæringen av kommandoer vil det i de fleste tilfeller være nok å vise frem og true med elefantkroken (bilde høyre) for å minne elefanten på konsekvensene hvis den ikke adlyder. Men noen ganger er det også nødvendig å bruke elefantkroken eller en annen redskap, for eksempel pisk. Det går tydelig frem av en film som en aktivist fra NOAH – for dyrs rettigheter tok opp hos Cirkus Merano i Oslo-området i 2006. é. – Dette opptaket beviser klart hvordan elefanter i sirkus trenes og at de straffes med elefantkrok også når sirkusene reiser rundt på turné. Her ser vi hva «free contact»-systemet går ut på, sier Töffels. Se filmen her.

kroken brukes 2

Fra NOAH-filmen: Treneren med elefantkroken i høyre hånd og en pisk i venstre hånd. Foto: NOAH

– Elefanten viser at den er stresset og snurrer først rundt med bakbeina på en krakk, kommenterer Olaf Töffels: – Så blir elefanten kommandert til å gjøre noe annet, det er uklart hva, og den kvinnelige treneren som vi først ser, er ikke tilfreds. En mannlig trener kommer til syne og har en pisk som han slår mot elefantens høyre forbein og snabelen, trolig for å få elefanten til å sitte på krakken eller reise seg på bakbeina. Elefanten reagerer, men treneren er ennå ikke fornøyd. Han er på vakt mot at noen kan se ham og kaster et fort blikk omkring. Den kvinnelige treneren gir ham elefantkroken og etter at elefanten har plassert forbeina på krakken begynner han å støte eller stikke med kroken.

Øyeblikksbilde 3

Scene fra NOAH-filmen der treneren bruker elefantkroken.

– Jeg kan ikke se tydelig av opptaket hvor elefantkroken brukes, om det er mot buken eller hoften. Noen av de svært sårbare stedene i hudene er i dette området. Det er også vanskelig å bedømme hvor hard behandlingen er og smerten den volder, men det brukes kraft og hensikten er åpenbart å få elefanten til å bevege seg sidelengs. Når treningsøkten er over og elefanten er på vei bort, pisker treneren den igjen og bruker nå full kraft. Og dette er en elefant som er godt trent gjennom tiår. Det er lenge siden den ble brutt ned og ennå må treneren for å hevde dominans vise at han ikke i noen situasjon tåler ulydighet. Det skjer med alle elefanter i sirkus også i dag, derfor bør hele «free contact»-systemet forbys, sier Olaf Töffels.

Opptaket viser Sharon eller Giulia, de to elefantene som reiste med Cirkus Merano i 2006. De ble født ville i India i 1973-74 og har tilhørt samme stall som Baba. Filmen ble sendt til Mattilsynet og berørte departementer. Media fikk også filmen, men omtalte den ikke. Journalister meldte tilbake til NOAH at de hadde kontaktet dyrevelferdsmyndighetene og at de ikke så noe ulovlig i behandlingen av elefanten, forteller Siri Martinsen, leder av NOAH.

Punkt der elefant har tynn hud og er svært sårbar. Illustrasjon fra EEG-rapporten som ble sendt til Mattilsynet.

– Norske myndigheter bør vite hva «free contact» innebærer og at fysisk straff er en betingelse for å holde elefanter i dette systemet, sier Olaf Töffels. Systemet beskrives i en rapport om sirkuselefanter som European Elephant Group (EEG) vedla i sin høringsuttalelse til Mattilsynet og er også beskrevet i rapporten «A Review of the Welfare of Zoo Elephants» (2002). Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM) brukte rapporten som en hovedkilde i risikovurderingen som lå til grunn for at Mattilsynet i 2009 foreslo å forby elefanter i sirkus. VKM omtalte ikke «free contact»-systemet og skrev at elefanttrening består hovedsakelig av to forskjellige metoder – «breakdown» og atferdsterapi via temming («tame training»).

Nedbrytningen av elefanter under temming ble karakterisert som dyrevelferdsmessig ikke forsvarlig. Den videre innlæringen av oppgaver vil sannsynligvis kunne foregå etter tradisjonelle læringsoppgaver, mente VKM og skrev at det er høyst uvisst hvilke metoder som benyttes i treningen av elefanter ettersom de oppholder seg utenfor Norge når det ikke er sirkussesong. Også metodene for å trene sirkusdyr generelt ble vurdert som svært usikre siden dyrene vanligvis ikke trenes i Norge. Her la VKM til uten å gjøre noe unntak for elefanter: «Under forutsetning av at treningen gjennomføres ved bruk av positiv forsterking er det liten grunn til å anta at dyrene vil utsettes for utilbørlige belastninger ved innlæring av oppgaver».

– Dette er i beste fall uklart. Det er riktig at treningen av elefanter består av to metoder, men det er feil hvis de vurderes som forskjellige metoder i den forstand at elefantene kan være utsatt for «breakdown», men så trenes videre etter atferdsterapi på en akseptabel måte. Den siste uttalelsen kan tyde på at Mattilsynet mener det. Og det er en grunnleggende misforståelse. Det er umulig å kontrollere en elefant bare med belønning (positiv forsterking). Mitt inntrykk er at de norske myndighetene helst ikke vil snakke om treningen og derfor tåkelegger sammenhengen mellom temming og trening. Derfor nevnes ikke «free contact» som system og derfor er også elefanttreningen utelatt i det nye regelverket, sier Olaf Töffels.

– Ved å unnlate å ta opp hele «free contact»-systemet som problem unngår Mattilsynet også å bli for konkret når det skal forholde seg til de kraftkrevende øvelsene som elefantene utfører, sier Töffels. Øvelser som å reise seg på bakbeina eller sitte på en krakk, i faglitteraturen kalt «power behaviour», kan bare oppnås når elefanter trenes i «free contact» og fysisk tvinges til å gjøre øvelsene. I stedet for å uttrykkelig forby alle slike øvelser som ikke er en del av elefanters naturlige atferd, sier Mattilsynet i det nye regelverket at det er forbudt å trene eller fremvise dyrene i stillinger som medfører særlige belastninger, men nevner bare det å stå med all vekt på frambeina og hodet som eksempel. Denne øvelsen er ikke i bruk i norske sirkus.

Baba sitter på krakken under opptreden i Granåsen, Trondheim den 30. april 2013. Foto: Mia Kristoffersen.

– EEG gjorde Mattilsynet oppmerksom på at det foreligger vitenskapelige bevis for flere sykdommer og skader i ledd, sener og muskler som elefanter kan bli påført når de opptrer. Jeg skulle gjerne høre en begrunnelse for hvorfor disse studiene ikke tas til følge. Et forbud mot belastende øvelser må omfatte det å løfte mer enn en fot fra bakken når elefanten for eksempel står på bakbeina eller sitter, ikke bare det å stå på hodet. Forbudet må uttrykkelig inkludere alle de øvelsene som vi vet er belastende og naturlige. Det er den eneste måten å forhindre at elefantene utfører eller rettere tvinges til å utføre disse øvelsene, sier Töffels.

European Elephant Group har nå fremskaffet den tyske originalstudien som viser at sitteøvelsen kan påføre elefanten brokk på grunn av ekstremt press på indre organer. Dr. Marion E. Garaï som er vitenskapelig konsulent for EEG, har også oversatt studien til engelsk. Den beskriver en elefant ved navn Dina som ble undersøkt av veterinær under en sirkusturné i 1982 og hadde en en stor klump under halen. klumpen var ikke synlig når hun stod på fire bein. Treneren fikk beskjed om at blære, livmor og tarmer kunne bli klemt så hardt sammen at elefanten kunne dø når den satt eller stod på bakbeina. Trenere kommanderer rutinemessige elefantene til å tømme seg før en forestilling for å unngå brokkproblemet.

– Jeg håper at dette er til hjelp for norske fagmyndigheter hvis de har problemer med å finne dokumentasjon slik de tidligere har gitt uttrykk for. Hvilken praktisk nytte det har er en annen sak. Det forundrer at Mattilsynet sier at det er åpent for ytterligere dokumentasjon og at et spesifikt forbud mot andre øvelser enn å stå på hodet kan bli aktuelt på et senere tidspunkt. Det er også underlig at tilsynet må utrede metodene i elefanttrening spesielt og ikke kan forby dem nå. Hva er et senere tidspunkt når regelverket allerede er laget, spør Olaf Töffels.

Tekst: Inge Sellevåg

Reklamer

Om ingesellevag

Pensjonert journalist, tidligere ansatt i Bergens Tidende (1968-2010).
Dette innlegget ble publisert i Elefanter i sirkus og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s